Essay

Forelsket i formspråk

Ideene spriker i alle kanter bak kulissene på «The Brutalist».

Ida Messel
VANT: Daniel Blumberg vant Oscar for beste filmmusikk heller enn Volker Bertelmann, Clément Ducol og Camille, John Powell og Stephen Schwartz eller Kris Bowers. Foto: Evan Agostini / Invision / AP / NTBVANT: Daniel Blumberg vant Oscar for beste filmmusikk heller enn Volker Bertelmann, Clément Ducol og Camille, John Powell og Stephen Schwartz eller Kris Bowers. Foto: Evan Agostini / Invision / AP / NTB
Album

Daniel Blumberg

The Brutalist (Original Motion Picture Soundtrack)

Album

Milan Records

På tross av et prisdryss i forkant og ti nominasjoner, var det ikke norske Mona Fastvold, eller hennes partner Brady Corbet, som ble ropt opp til Oscar-podiet for filmen de henholdsvis skrev og regisserte, «The Brutalist». I tillegg til Adrien Brodys pris, var det helt på sin plass at den britiske musikeren og komponisten Daniel Blumberg (tidligere kjent fra det London-baserte indierockbandet Yuck) som skulle få mest heder og ære for filmarbeidet. En litt mutt og nervøs, skallet ung mann i helsvart Prada-dress tok imot den glinsende statuetten for Best Original Score.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Intervju

Midt i musikk­festen

På lørdag er det duket for Musikkfest, også kjent som Musikkens dag, i store deler av hovedstaden.

Intervju

Etter sviket

Little Simz legger ikke mye imellom på sin nye plate. Hun vil at lytteren skal høre henne i sin råeste form.

Kommentar

Appetitt for selvde­struksjon

David Bowies berømte uttalelse fra 1999, om hvordan han ser internettet som en «alien life form», ikke et verktøy, gjelder dobbelt når vi snakker om kunstig intelligens. «We’re on the cusp of something exhilirating and terrifying», sa rockens fremste kameleon ved årtusenskiftet. Ti år senere stod Bowies bransje, platebransjen, i en dyp krise. For selv om alle med blikket på framtida hadde sett det komme, tok det lang tid for plateselskapene å innse det åpenbare: internett forandret alt, og i løpet av få år gikk vi fra cd-er, via nedlastbare filer, til strømming. Bransjen var dårlig forberedt. Det førte til hva journalist og forfatter Steve Knopper kalte «platebransjens spektakulære fall i den digitale tidsalderen». I Knoppers 2009-bok «Appetite for Self-Destruction» intervjuet han hundrevis av musikkmennesker, han diskuterte bransjens grådighet, mangel på visjoner og egne evne til å havne bakpå. «The end is near», konkluderte han med den gang da.

OSZAR »