Essay

Til Vasaland

Vasas flora och fauna liknar ikkje noko anna. Denne veka fyller debuten ti år.

UNDERFUNDIGE: Vasas flora och fauna liknar lite anna i den nordiske indiefloraen. Foto: Aja LundUNDERFUNDIGE: Vasas flora och fauna liknar lite anna i den nordiske indiefloraen. Foto: Aja Lund

Ein septembermorgon i fjor sa faren min at han synest det var heilt utruleg at eit band med eit namn som Vasas flora och faunakunne ha ein utanlandskarriere. Kvelden før hadde eg høyrt folkpoptrioen spela for eit djupt hengivent publikum på Landmark i Bergen, og var gått frå utsliten til nærmare euforisk, om enn på ein melankolsk måte. No har vel ikkje desse finlandssvenskane nokon enorm utanlandskarriere, men pappa hadde eit poeng: Det er ikkje eit bandnamn som rullar av tunga, det er ikkje snappy og Some-venleg. Det er, som bandet sjølv, hyperlokalt. Det er, som bandet sjølv, språkleg kompromisslaust, ganske sært og ganske vanskeleg å gløyma.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Ti år med Sjeiken

Den kulturelle relevansen til gutta-russemusikk er forbausende stabil.

Kommentar

Lyden av fellesskap

Jeg har alltid vært svak for korpsmusikk. Som en eks-trombonist, der 17. mai innebar å stå opp klokka fem for å spille morgenparade, blir jeg fortsatt rørt av korps. For det handler om mer enn flagg og faner, mer enn barnetog og bunader. For meg har det alltid vært lyden som har definert dagen. De litt skjeve, litt modige tonene fra et skolekorps som gjør så godt de kan, og som får oss til å stoppe opp og lytte. Det er i musikken 17.

Intervju

Flagstad på ... scenen?

Kirsten Flagstad gjenoppstår som sopran under årets Festspillene i Bergen.

OSZAR »