Leder

Autoritær vending

Mari Skurdal

USAs president Donald Trump synes å være besatt av maskering. I tirader på hans eget sosiale medium Truth Social gjentar han monomant og med sin karakteristiske bruk av store bokstaver at «MASKS WILL NOT BE ALLOWED». Budskapet er rettet mot folk som protesterer mot politikken hans, som propalestinske studenter og dem som nå demonstrerer mot deportasjoner av innvandrere. Enkelte har hatt tildekkede ansikter, selv om de fleste ikke har det. Maskering forekommer derimot hyppig et annet sted: hos ansatte i immigrasjonsmyndighetene (ICE). ICE-ansatte arresterer nå papirløse i stor skala, og mange av dem gjør det kledd i sivil og med tildekkede ansikter.

«Trump tar USA i autoritær retning.»

Trump har aldri vært noen ydmyk tjener av sannhet, etterrettelighet eller en konsistent moralsk linje. Han ser også nasjonale konflikter som en mulighet til score politiske poeng. Skurkene i Trumps fortelling er dem som demonstrerer mot politikken hans, samt dem som arresteres og sendes ut av landet, selv om de aldri har gjort noe galt og er godt integrert. Heltene, derimot, er dem som lojalt føyer seg etter hans ordrer, uansett hvor uhyrlige de er. Under Trump tiltar presidentembetet seg stadig mer makt, på bekostning av andre myndighetsorganer, rettsvesenet og statenes selvstyre.

Et eksempel på det siste er da Trump denne uka satte inn nasjonalgarden og marinesoldater mot demonstranter i California, mot den lokale guvernørens vilje. Militæret har ikke blitt satt inn mot demonstrasjoner i USA på 60 år. Slik drar Trump USA i autoritær retning, og lik autoritære statsledere før ham peker Trump ut fiender innenfor landets grenser. Han bruker så militær makt for å slå brutalt ned på det som inntil nylig var ansett som lovlige, politiske demonstrasjoner i USA. Lærdommene fra verdens diktatorer stanser ikke der: Trump har lørdag bestilt en militærparade gjennom Washington D.C. på hærens 250-årsdag – som hendig nok sammenfaller med hans egen 79-årsdag. På samme måte som maskering bare er et problem når det forekommer hos Trumps motstandere, er offentlig forbruk åpenbart bare en uting når det går til kjedelige ting som helse og velferd.

Leder

Digitalt selvstyre

I mai i år deaktiverte Microsoft den offisielle e-postkontoen til Karim Khan, som er aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Utestengelsen kommer som følge av at USA har besluttet å sanksjonere Khan for å ha utstedt arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Ifølge amerikansk lov kan staten få data utlevert fra tekselskapene, og den kan kreve at selskapene kaster ut brukere, også om de bor i Europa. Blokkeringen av Khans tilgang er et direkte angrep på Den internasjonale straffedomstolen, og dermed også nok et trist steg vekk fra en internasjonal orden basert på folkerett og menneskerettigheter. Utestengelsen fra Microsofts systemer gjør ICCs arbeid vanskeligere og sender et signal til enhver aktor eller dommer som vurderer å fatte beslutninger i strid med USAs interesser – vi kommer til å gå etter deg. Stengingen bør også få alarmklokkene til å ringe i norske bedrifter, kommuner og stat. For som Morgenbladet skrev sist uke: «Det er ingen prinsipiell forskjell mellom en ICC-aktor og for eksempel en norsk folkevalgt under disse bestemmelsene», med henvisning til det amerikanske lovgrunnlaget for blokkeringen av Khan.

Mari Skurdal

Må åpne opp om donorer

Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i parti­loven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket. Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene.

Anna Krokene

Røverstat

Israel er en militarisert røverstat som konsekvent tramper på folkeretten. Netanyahu-regjeringen motarbeider alle forsøk på å skape varige fredsløsninger gjennom framforhandlete avtaler og velger i stedet lovløshet og brutal makt­utøvelse, basert på landets militære ressurser, som USA bidrar med og langt på vei finansierer. Å slippe løs bomberegnet over Iran nærmest samtidig med at amerikanske forhandlere satt ved bordet med iranerne og bare noen timer etter at Trump hadde slått fast at USA var forpliktet til en diplomatisk løsning, viser at Netanyahu ikke skyr noen midler i sin folkerettsstridige aleinegang. Nå ser vi hvordan konsekvensene av Israels brutale framferd over mange år spilles ut. Netanyahu bidro aktivt til at USA under Trumps forrige periode trakk seg fra atomavtalen med Iran, som var et historisk gjennombrudd da den ble inngått i 2015. Nå fryktet Israel igjen en normalisering av forholdet til Iran og regionen for øvrig. Svaret ble å sende missiler og jagerfly i lufta, som torpederer muligheten for en fredelig utvikling og avtale.

Bjørgulv Braanen
OSZAR »