Leder

Folkemakt og pengemakt

Peggy Hessen Følsvik tegnet opp lange politiske linjer i sin siste tale som LO-leder i går. Hun startet med å fortelle om da hele LOs sekretariat ble arrestert av tyske okkupanter i september 1941. LO-jurist Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm ble dømt til døden og henrettet. «Stilt opp foran tyske geværer synger de to ‘Ja, vi elsker dette landet’, helt til skuddene faller – og sangen stilner», fortalte Følsvik en fullsatt sal. Under LO-kongressen er det 80 år siden tyskerne kapitulerte, og Norge igjen ble fritt. Den avtroppende LO-lederen trakk paralleller til vår tid, hvor høyreekstreme og nyfascistiske bevegelser rører på seg igjen. Det skjer i Tyskland, Frankrike, Russland, Israel og USA.

«Rikfolk bruker millioner på å påvirke opinionen.»

Følsvik fortalte hvor rystet hun ble da hun så nyhetsbilder fra paradegata 16th Street i Washington tidligere i år. Gata huser amerikansk LO, og malt på asfalten i store, gule bokstaver sto inntil nylig beskjeden «Black lives matter». På Donald Trumps ordre brøyt så byens veiarbeidere – «våre fagforeningskamerater» – opp asfalten. «Med én ordre skulle gatene renses. Som om urettferdigheten aldri hadde skjedd. Som om historien kunne knuses med maskiner og makt», sa LO-lederen. Hun sa at verdiene LO er bygget på, er truet. «Trumps regime går til angrep på mangfold, likestilling, på ytringsfriheten, på rettsstaten, på fagforeninger, på bistand og på solidaritet. Frihet. Solidaritet. Likeverd.»

Hovedgrepet i Følsviks tale var å tegne opp skillet mellom folkemakt og pengemakt. Folkemakta sikrer rettferdig fordeling og gir alle gode, verdige liv. Men ikke alle vil dele det som skapes, og i dag ser vi en ny og bekymringsfull trend: Penger blir stadig viktigere i politikken. Rikfolk bruker millioner på å påvirke opinionen slik at de kan unnslippe formuesskatt. I år er det ventet at de borgerlige partiene vil få 100 millioner kroner i valgkampstøtte fra landets rikeste. Den avtroppende LO-lederen plasserte LO på folkets og demokratiets side, som en garantist for den norske modellen og en buffer mot høyreradikalisme og pengemakt. Hun har helt rett. Både makt og rikdom må fordeles, skal vi holde høyrebølgen unna Norge.

Leder

Røverstat

Israel er en militarisert røverstat som konsekvent tramper på folkeretten. Netanyahu-regjeringen motarbeider alle forsøk på å skape varige fredsløsninger gjennom framforhandlete avtaler og velger i stedet lovløshet og brutal makt­utøvelse, basert på landets militære ressurser, som USA bidrar med og langt på vei finansierer. Å slippe løs bomberegnet over Iran nærmest samtidig med at amerikanske forhandlere satt ved bordet med iranerne og bare noen timer etter at Trump hadde slått fast at USA var forpliktet til en diplomatisk løsning, viser at Netanyahu ikke skyr noen midler i sin folkerettsstridige aleinegang. Nå ser vi hvordan konsekvensene av Israels brutale framferd over mange år spilles ut. Netanyahu bidro aktivt til at USA under Trumps forrige periode trakk seg fra atomavtalen med Iran, som var et historisk gjennombrudd da den ble inngått i 2015. Nå fryktet Israel igjen en normalisering av forholdet til Iran og regionen for øvrig. Svaret ble å sende missiler og jagerfly i lufta, som torpederer muligheten for en fredelig utvikling og avtale.

Autoritær vending

USAs president Donald Trump synes å være besatt av maskering. I tirader på hans eget sosiale medium Truth Social gjentar han monomant og med sin karakteristiske bruk av store bokstaver at «MASKS WILL NOT BE ALLOWED». Budskapet er rettet mot folk som protesterer mot politikken hans, som propalestinske studenter og dem som nå demonstrerer mot deportasjoner av innvandrere. Enkelte har hatt tildekkede ansikter, selv om de fleste ikke har det. Maskering forekommer derimot hyppig et annet sted: hos ansatte i immigrasjonsmyndighetene (ICE). ICE-ansatte arresterer nå papirløse i stor skala, og mange av dem gjør det kledd i sivil og med tildekkede ansikter. Trump har aldri vært noen ydmyk tjener av sannhet, etterrettelighet eller en konsistent moralsk linje.

Den store styrke­prø­ven

Jens Stoltenbergs første store test som finansminister er å lose revidert nasjonalbudsjett gjennom Stortinget. Der har Arbeiderpartiet bare 48 mandater og er derfor avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall. Likevel har Ap gått inn i forhandlingene med hevet pekefinger og formaninger om at Norge trenger et stramt budsjett – og uansett bør ikke et revidert budsjett justeres for mye. Budsjettpartnerne Sp og SV mener Ap i så fall farer med en svært selektiv definisjon av stramhet, for partiet har selv lagt inn Norgespris, en strømstøtteordning som koster om lag sju milliarder i året. Da er det lite rom igjen for samarbeidspartiene, er beskjeden fra Ap, og forhandlingene snegler seg av gårde. Sps reduksjon i matmomsen skal være særlig vanskelig å svelge. Likevel kan det godt hende Ap må gi etter for både Sp og SV, i hvert fall komme dem et godt stykke i møte.

OSZAR »